Så hva er egentlig farge?

Det øyet oppfatter som farge, er elektromagnetisk stråling i bestemte bølgelengder. Lyset kan spaltes i sju farger – regnbuens farger, også kalt spektralfarger eller monokromatiske farger. Hver av fargene har sin bølgelengde. Bølgelengdene for synlig lys er fra 380 nm til 750 nm. Vi har også mange andre typer elektromagnetiske stråler, som f eks røntgen, infrarøde og ultrafiolette stråler, men disse er ikke synlige for våre øyne.

Ord og uttrykk fra fargelæren

I fargeterminologien snakkes det ofte om primærfarger, sekundærfarger og tertiærfarger. Pigmentenes primærfarger er rød, blå og gul. Dette er de rene farger, som du ikke kan lage ved å blande andre farger. Blander vi blå og gul får vi grønn – rødt og blått blir lilla – rødt og gult blir oransje – dette er sekundærfarger. Sekundærfarger kan igjen blandes til tertiærfarger.

Fargesirkelen viser hva som er grunnfarger eller elementærfarger. De seks grunnfargene er gult, rødt, blått, grønt samt hvitt og svart. Svart og hvitt er ikke egentlig farger og finnes ikke i fargesirkelen.

Komplementærfarger er farger som står på motsatt side av hverandre i fargesirkelen. Komplementærfargen til rødt er grønt, komplementærfargen til gult er lilla osv.  Ønsker du å oppnå sterke kontraster kan du bruke farger som er komplementære.

Stirrer du lenge på et rødt felt, og flytter øyet, vil du se komplementærfargen – grønn. Dette fenomenet kalles etterbilde.

Mettede farger er farger som er så kraftige som de kan bli. Fargenyanser får vi når vi blander en grunnfarge med svart eller hvitt.